Lær om børsen › Spar langsiktig › Leksjon 2 av 5
Månedlig sparing når børsen faller
Det samme beløpet kjøper mer når kursen er lav
Et fast beløp hver måned kjøper få andeler når kursen er høy, og mange når den er lav. Derfor blir snittprisen per andel lavere enn snittet av kursene. Den samme ideen ligger bak kalkulatoren for gjennomsnittlig kjøpskurs: hvert kjøp trekker snittprisen mot kursen du kjøpte til.
For den som sparer hver måned, er et fall altså ikke bare et tap. Det er også en periode der nye penger kjøper billig.
Finanskrisen, måned for måned
Her begynte en person å spare 1 000 SEK i måneden i S&P 500 i oktober 2007, den måneden indeksen hadde sin høyeste sluttkurs før finanskrisen. Beløpene er i svenske kroner, som i det svenske eksempelet. Hva krisen var, står i leksjonen om finanskrisen i 2008.
| Måned | Hva som skjedde | Innbetalt | Verdi |
|---|---|---|---|
| okt 2007 | Indeksen på toppen, første kjøp | 1 000 SEK | 1 000 SEK |
| feb 2009 | Indeksen på bunnen, −52,6 % fra toppen | 17 000 SEK | 10 809 SEK |
| nov 2009 | Sparingen tilbake over det innbetalte | 26 000 SEK | 26 399 SEK |
| mar 2013 | Indeksen tilbake på toppen | 66 000 SEK | 87 338 SEK |
Indeksen falt 52,6 % fram til februar 2009. Da hadde spareren betalt inn 17 000 SEK, og sparingen lå 36,4 % under det beløpet. Det er mindre enn indeksens fall, fordi de senere kjøpene ble gjort til lavere kurser.
Allerede i november 2009, etter 26 innbetalinger, var sparingen verdt mer enn det innbetalte. Indeksen trengte 66 måneder på å nå toppen igjen, og da var sparingen 32 % mer verdt enn de 66 000 SEK som var satt inn.
Fem fall
I hver rad begynner sparingen i den måneden indeksen hadde sin høyeste sluttkurs før fallet.
| Toppen | Indeksen falt | Sparingen i pluss igjen | Indeksen på toppen igjen |
|---|---|---|---|
| aug 1929 | −86,0 % | jun 1933 | sep 1954 |
| des 1972 | −46,2 % | mai 1975 | jul 1980 |
| aug 2000 | −46,3 % | des 2003 | mai 2007 |
| okt 2007 | −52,6 % | nov 2009 | mar 2013 |
| des 2021 | −24,8 % | mar 2023 | des 2023 |
Mønsteret er det samme i alle fem: sparingen var i pluss lenge før indeksen var tilbake. Verst var august 1929. Indeksen falt 86 % og nådde først toppen igjen i september 1954, 25 år senere. Den som sparte hver måned fra toppen, var i pluss igjen i juni 1933, etter 47 innbetalinger. Hvor dypt og hvor lenge hvert krakk varte, står i studien av alle børskrakk siden 1928.
Men bare hvis sparingen fortsetter
Dette bygger på at innbetalingene fortsatte gjennom hele fallet. Den som sluttet å spare på bunnen, eller solgte, fikk ikke del i oppgangen slik tabellen viser. Og når sparingen har pågått lenge, er de fleste pengene allerede satt inn, så et fall mot slutten rammer hardere enn et i begynnelsen. Det viser kalkulatoren for månedlig sparing med ekte børs, der du velger beløp og antall år og ser hver startmåned siden januar 1928.
Om det er bedre å sette inn alt på én gang, står i Engangsbeløp eller månedlig sparing.
Test deg selv
Du sparer 1 000 kroner i måneden. Kursen er 100 kroner den ene måneden og 50 kroner den neste. Hvor mange andeler har du kjøpt?
Slik har vi regnet
- Ett kjøp ved hver måneds siste sluttkurs, fra toppmåneden. Verdien er andelene ganger månedens siste sluttkurs.
- Sluttkurser for S&P 500 til 6. nov 2026, uten utbytte. Med utbyttet hadde sparingen vært tilbake tidligere.
- Kronene følger indeksen direkte, så valutakursen er ikke med. Kurtasje, gebyrer og skatt er ikke med.
- "I pluss igjen" er den første måneden etter indeksens bunn der sparingen var verdt minst det innbetalte.