Hva er et indeksfond?

Indeksen, utbyttet og fondet

En indeks er et tall som viser hvordan en gruppe aksjer har gått. Den kan man ikke kjøpe. Et indeksfond kjøper i stedet aksjene som inngår, så det følger tallet. Den lengste historikken har vi for S&P 500, som måler 500 store selskaper i USA. Her er 10 000 SEK fra 4. jan 1988 til i dag, omtrent 39 år. Beløpene er i svenske kroner, som i det svenske eksempelet leksjonen bygger på.

Indeksen man pleier å se, regnes bare på kursen. Fondet får også selskapenes utbytte og kjøper mer for det, så det har gått bedre enn kursindeksen. Det er gebyret som gjør at det ender litt under indeksen med utbytte. Hvor mye utbyttet har betydd for børsen som helhet, står i studien av hvor mye børsen stiger i gjennomsnitt.

Hvorfor følge en indeks?

Ingen må velge. Fondet eier det indeksen eier. Ingen forvalter gjetter på hvilke selskaper som klarer seg best.

Lavt gebyr. Det koster mindre å følge en liste enn å analysere selskaper, så indeksfond har som regel lave gebyrer. Det gjelder ikke alle, så gebyret må du fortsatt lese.

Du får markedet. Et indeksfond slår aldri indeksen sin før gebyrer, og det går like dårlig når indeksen faller. Et krakk rammer fullt ut, som i studien av alle børskrakk.

Ikke helt som indeksen

Fondet kan treffe litt ved siden av, også utover gebyret: det kjøper og selger når indeksen endres, har litt kontanter og betaler for handlene. Avviket kalles tracking error. Verdipapirfondloven tillater også et fond å ha opptil 20 % i samme utsteder når vedtektene sier at det skal etterligne en bestemt aksje- eller obligasjonsindeks, mot 5 % som hovedregel. Da kan det følge en indeks der ett selskap veier tungt.

Et indeksfond kan være et vanlig fond som du kjøper til dagens verdi, eller et børsnotert fond som kjøpes som en aksje. Den forskjellen står i leksjonen om ETF-er.

Kilde

• Lov om verdipapirfond (verdipapirfondloven), LOV-2011-11-25-44, §§ 6-6 og 6-8, Lovdata, lest 9. november 2026.