Prosent, kroner og logaritmisk skala

To diagrammer, de samme kursene

Begge diagrammene viser S&P 500 ved hver månedsslutt siden januar 1928, da indeksen sto i 17,57 poeng. Den 6. nov 2026 sluttet den på 7 377, rundt 420 ganger så høyt. Indeksen regner ikke med utbytte.

I det vanlige diagrammet ser alt før 1990-tallet ut som en flat linje. Fallet i 1929–1932 var 86 %, men det var bare 27 poeng, og det kan nesten ikke ses. Fallet i 2022 var 25 % og 1 220 poeng og ser mye større ut, selv om det var mindre i prosent.

I det logaritmiske diagrammet er avstanden fra 10 til 100 like lang som fra 100 til 1 000. Her ses 1929–1932 som det dype fallet det var.

Poeng og prosent

Hvor mange poeng indeksen beveger seg, avhenger av hvor den står. Fra 17,57 tok det 40 år å nå 100, og den første måneden som sluttet over 100, var september 1968. Derfra tok det 30 år å nå 1 000, i februar 1998. Det første trinnet var +469 % og det andre +900 %. I poeng var det andre trinnet 11 ganger så stort som det første, i prosent ikke engang dobbelt så stort.

De største fallene på én dag, i poeng og i prosent:

Det største fallet i poeng, 335 poeng den 5. nov 2026, var 4,4 %. Det største i prosent, 20,5 % den 19. okt 1987, var bare 58 poeng. At børsen falt et bestemt antall poeng, sier derfor lite uten prosenten.

Når du velger

Over noen få måneder betyr det lite, fordi kursen ikke rekker å endre seg så mye at skalaen merkes. Over mange år, og særlig når en kurs har steget mange ganger, viser den logaritmiske skalaen best hvordan det har gått for den som eide. Sammenlign prosent, ikke kroner eller poeng. Hvor mye børsen har steget per år, står i studien om børsens avkastning, og alle børskrakk siden 1928 i studien om børskrakk.